Behandlingen av first nations (indianere)

I disse adger dukker det opp rystende historier fra British Columbia i Canada om flere hundre indianerbarn som er funnet begravd ved internatskoler. Barna ble ( i likhet med sameiske barn i Norge) tvunget til å gå på internatskoler for å lære engelsk og canadisk kultur. For å få en bakgrunn om hvordan urfolkstammene ble behandlet i USA, anbefaler jag å lese Dee Browns dokumentar «Begrav mitt hjerte ved Wounded Knee».

Min skriveverden

I denne bloggen vil jeg legge ut informasjon om mitt neste bokprosjekt som har den foreløpige tittelen «Veien til Stillehavet», oppfølgeren til «Gresset på andre siden. Landet fylt av melk og honning.» Jeg vil skrive om stedene som omtales, historiske fakta, litt om hovedpersonene og handlingen, samt noen små utsnitt av teksta.

Litt om meg selv

Jeg er pensjonert sosialarbeider, oppvokst på Spoangereid ved Lindesnes, og i Mandal. Som voksen har jeg bodd forskjellige steder i landet, men de siste 30 årene i Eidsvåg i Romsdal som nå er en del av Molde. Her bor jeg sammen med kona mi, Åse. Vi bor like ved fjorden, og på andre sida kan vi se Nersset prestegård hvor Bjørnson vokste opp. Hvert år legges noen av Bjørnsonfestivalens arrangementer dit.

På hytta sammen med kona og barnebarna.

Hva jeg har skrevet

Jeg begynte å skrive etter at jeg ble pensjonist. I 2017 ga jeg ut romanen «Brevet» . En dag får hovedpersonen et brev fra et advokatfirma i Vancouver som på vegne av en klient, som hevder ar han er slektning, ber ham ta en dna test for å få det bekreftet. Advokatfirmaet vil foreløpig ikke oppgi navnet til oppdragsgiveren. Arne har aldri hørt om slektninger i Canada og er skeptisk, men også nysgjerrig, og han tar prøven som viser slektskap. Dette setter i gang mange spekulasjoner. Historien tar oss med til Java under krigen hvor Arnes bestefar satt som krigsfange, og til Bella Coola, et lite isolert samfunn på vestkysten av British Columbia. Ukjente familiebånd rulles opp, og nye bånd knyttes. Romanen handler mye om tilhørighet og tilknytning. Etter «Brevet» har jeg vært representert i flere av Skriveakademiets antologier. Så kom «Gresst på andre siden. Landet fylt av melk og honning.» i november 2020. Det er den første boka om Josef Gahre som bare 18 år gammel emigrerer til Amerika. Etter at eldstebroren og faren druknet under fiske, bestemmer han seg for ikke å bli fisker, sjømann eller los, men det er få andre arbeidsmuligheter på hjemstedet, og Amerikafeberen raser. På overfarten blir han kjent med Leif Blørstad som har vært barnevandrer og bærer på en tung hemmelighet. De utvikler snart et nært vennskap. I storbyen Chicago blir begge bygningsarbeidere og tjener som gress. Etter et par år fortsetter de over prærien til Sioux Falls i Dakotaterritoriet hvor Leif tar seg land. Josef ser at flere norske innvandrere sliter, og han reagerer på diskrimineringa av minoritetsgrupper. Han spør seg også om nybyggerne egentlig er helere. Romanen handler om kjærlighet og vennskap, om sorg og lengsel, og om tro og tvil.

Veien til Stillehavet

Veien til Stillehavet er den forløpige tittelen på oppfølgeren til Gresset på andre siden. Handlingen starter i juli 1873 i anleggsbyen Edwinton som bare har eksistert i et år. Den ble oppkalt etter sjefsingeniør Edwin Ferry Johnson, i The Northern Pacific Railway da jernbaneselskapet var i ferd med å bygge en ny transkontinental jernbanelinje som skulle ende i Tacoma i Puget Sound. Da jernbanen nådde Missourielva- og Edwinton- , ble det nedgangstider, og anleggsarbeidene stanset opp. Det skulle gå flere år før arbeidene ble startet opp igjen. Edwinton/Bismarck var en av de mest lovløse byene på prærien på det tidspunktet.

For å trekke til seg tyske nybyggere, ble byen omdøpt til Bismarck i juli 1873, på samme tid som hovedpersonen Josef Gahre oppholdt seg der. For å beskytter jernbanearbeiderne og hindre sabotasje, var US 7th Cavlry under ledelse av oberstlæytnant Ceorge Armstrong Custe stasjonert i byen. Custer og alle hans menn ble senere drept av indianere i slaget ved Little Bighorn 25.6.1876, men det er en annen historie. Bismark er i dag hovedstaden i Nord Dakota, staten hvor 33% av alle innbyggerne har norske røtter. Hovedpersonen Josef er 25 år og ble enkemann for mindre enn tre måneder siden. Han sørger, og etter konas død orker han ikke å bli lenger i Sioux Falls. Han må bort, og målet er Stillehavet. I Yankton, provinshovedstaden i territoriet Dakota, treffer han noen svensker som vil ha ham med på gullgraving i Montana, og i fylla lar han seg overtale og blir med dem på elvebåten oppover Missouri. Men han mister tilliten til svenskene, og etter et par dager og havner i Edwinton. Dte våkner han forvirret og bakfull på et lite hotell etter å ha vært i slosskamp kvelden før. Han har hjernerystelse og brukket et par ribbein, samt fått en rift i ansiktet. Bakgrunnen for slagsmålet var at en gjest var ufin mot serveringsdama, og da Josef ba ham slutte, smalt det. Serveringsdama, Heidi, tok seg av ham mens han var sengeliggende. Josef vil vekk fra Edwinton Stillehavet som var målet. Han tar elvebåten Far West ned til Sioux City. Til sin overraskelse går også Heidi også om bord. Den transkontinentale jernbanen ble åpnet sommeren 1869 og revolusjonerte transporten innen USA. Det ble ansett for å være en an de største største og viktigste begivenhetene på a800 tallet og ble omtalt i alle aviser og tidsskrifter over hele verden. I Sioux City begynte Josef togreisen som i løpet av fire og et halvt døgn skulle bringe ham til Oakland ved San Francisco, men allerede neste kveld gikk han av i Cheyenne i Wyoming. Etter ei uke var han på farten igjen, nå i et vogntog av prærieskonnerter trukket av okser som reiste på den berømte Oregon Trail til Oregon City.’, ei reise på over 200 norske mil.(hele ruta er 320 norske mil fra Missouri) Etter planen ville de først være fremme om to og en halv måned. Dagsetappene varierte fra 15-25 miles ( 25 -40 km).

Det var en risikabel og slitsom reise over fjell, ørken og uendelige sletter. De fleste dagene var brennende hete med temperaturere mellom 32 til 36 grader, men om nettene kunne det bare et par grader når de var oppe i fjellene. Det fleste bekymret seg mest for, var indianere, sykdommer og ulykker. De fleste sov på bakken under vognene, eller i telt. Vognene var overfylte og tunge og ble utsatt for enorme belastninger. De måtte ha med seg mye mat, og i den sterke varmen kunne det by på utfordringer å oppbevare den slik at den ble spiselig.

Introduce Yourself (Example Post)

This is an example post, originally published as part of Blogging University. Enroll in one of our ten programs, and start your blog right.

You’re going to publish a post today. Don’t worry about how your blog looks. Don’t worry if you haven’t given it a name yet, or you’re feeling overwhelmed. Just click the “New Post” button, and tell us why you’re here.

Why do this?

  • Because it gives new readers context. What are you about? Why should they read your blog?
  • Because it will help you focus your own ideas about your blog and what you’d like to do with it.

The post can be short or long, a personal intro to your life or a bloggy mission statement, a manifesto for the future or a simple outline of your the types of things you hope to publish.

To help you get started, here are a few questions:

  • Why are you blogging publicly, rather than keeping a personal journal?
  • What topics do you think you’ll write about?
  • Who would you love to connect with via your blog?
  • If you blog successfully throughout the next year, what would you hope to have accomplished?

You’re not locked into any of this; one of the wonderful things about blogs is how they constantly evolve as we learn, grow, and interact with one another — but it’s good to know where and why you started, and articulating your goals may just give you a few other post ideas.

Can’t think how to get started? Just write the first thing that pops into your head. Anne Lamott, author of a book on writing we love, says that you need to give yourself permission to write a “crappy first draft”. Anne makes a great point — just start writing, and worry about editing it later.

When you’re ready to publish, give your post three to five tags that describe your blog’s focus — writing, photography, fiction, parenting, food, cars, movies, sports, whatever. These tags will help others who care about your topics find you in the Reader. Make sure one of the tags is “zerotohero,” so other new bloggers can find you, too.

Introduce Yourself (Example Post)

This is an example post, originally published as part of Blogging University. Enroll in one of our ten programs, and start your blog right.

You’re going to publish a post today. Don’t worry about how your blog looks. Don’t worry if you haven’t given it a name yet, or you’re feeling overwhelmed. Just click the “New Post” button, and tell us why you’re here.

Why do this?

  • Because it gives new readers context. What are you about? Why should they read your blog?
  • Because it will help you focus your own ideas about your blog and what you’d like to do with it.

The post can be short or long, a personal intro to your life or a bloggy mission statement, a manifesto for the future or a simple outline of your the types of things you hope to publish.

To help you get started, here are a few questions:

  • Why are you blogging publicly, rather than keeping a personal journal?
  • What topics do you think you’ll write about?
  • Who would you love to connect with via your blog?
  • If you blog successfully throughout the next year, what would you hope to have accomplished?

You’re not locked into any of this; one of the wonderful things about blogs is how they constantly evolve as we learn, grow, and interact with one another — but it’s good to know where and why you started, and articulating your goals may just give you a few other post ideas.

Can’t think how to get started? Just write the first thing that pops into your head. Anne Lamott, author of a book on writing we love, says that you need to give yourself permission to write a “crappy first draft”. Anne makes a great point — just start writing, and worry about editing it later.

When you’re ready to publish, give your post three to five tags that describe your blog’s focus — writing, photography, fiction, parenting, food, cars, movies, sports, whatever. These tags will help others who care about your topics find you in the Reader. Make sure one of the tags is “zerotohero,” so other new bloggers can find you, too.